Poesiens oppstandelse

Valzhyna Mort
RIKT SPRÅK: Poeten Valzhyna Mort (født 1981 i Minsk) høster internasjonal anerkjennelse for sitt forfatterskap. Hun er i dag bosatt i Ithaca i staten New York. ( Tanya Kapitonava)

Forfølgelsen og torturen av motstandsbevegelsen i det skjemmede diktaturet i Belarus blir indirekte settingen for Valzhyna Morts nye diktbok, Music for the Dead and Resurrected. Den hviterussisk-amerikanske poeten er allerede godt kjent i litterære kretser over hele verden. Blant annet har hun markert seg gjennom sine gjendiktninger og arbeidet ved det frie Cornell-universitetet i New York. Debutsamlingen finnes forresten på svensk, Tårarnas fabrik.

Den nye boken er av det slaget som kan leses på ny og på ny. Diktene er så innholdsrike, formen så energisk og motivet så mangefasettert at hvert dikt kunne fortjene sin egen anmeldelse.

Syklus og gjenskapelse

Tyngdepunktet i samlingen er en tapt og funnet familiehistorie, i bildet av knoklene som hviler i Belarus´ jord – voldens jordsmonn – og personlighetene som oppstår gjennom språket. De ukontrollerte utslippene fra Tsjernobyl-reaktoren er sentral i boka. De når helt inn i poetens fødeby Minsk og tilfører språket raseri og fortvilelse: «The cow chews ribgrass but there is no cow».

Mort
Mort (Farraf)

Bok: Poesi

Valzhyna Mort

Music for the Dead and Resurrected

Farrar, Straus and Giroux 2020

Valzhyna Morts diktekunst bebor en gjenskapende kraft som danner forbindelsen mellom natursyklus, historie og diktsyklus. Hver verselinje avføder en ny forestilling, et nytt perspektiv, en ny mulighet for poesien.

Dette er en bok der de døde gjenoppstår i poesien, og det er en bok med mange slags dedikasjoner. Den første er til Antigone, datter av kong Ødipus og hans mor Iokaste; den lojale datteren dømmes til å bli levende begravd, men tar sitt eget liv. Tragediens fødsel og død. Mort lar seg ikke ta ved nesen:

allegro for shooing off the police

adagio for washing the body

scherzo for soft laughter and tears

rondo for covering the body with good earth

«Ha meg som søster, Antigone», skriver poeten, som med dette diktet inkorporerer hele samlingens motiv. Systematiske gjentakelser og variasjoner av ord og tematikk gir forløpet en intensitet som kunne kjennetegne nettopp en gresk tragedie – kompet av jazzmusikere. Allerede i neste dikt, «Bus Stops: Ars Poetica», bombarderes leseren med ti fragmenter av en poetikk, situert i en morderisk samtid. Tredje dikt «Genesis» er dedisert Kain («I´ve always prefered Kain»), og så følger «An Attempt at Genealogy», en kraftsats av et dikt som går over tolv sider.

Omskiftelig, slagferdig, kunnskapsrik

Dette ikke for å antyde kronologi, for tidslinjene krysses fritt. Kombinasjonen av kompositorisk logikk og språklig frihet gir forløpet av diktene hennes en organisk dynamikk. Resultatet er opprørsk lyrikk med stor slagferdighet og kunnskapsrikdom. Temaet «moderlandet» får for eksempel dette uttrykket:

My motherland is a raw yolk inside a Fabergé egg.

This yolk is what gives gold its color.

This face is a fire-receiver.

This face is an inner organ.

A bone as a key to my people.

Where am I from?

Identitetsspørsmålet gjentas og gjentas, slik at «moderlandet» til slutt antar imaginære former, der spørsmålet i seg selv holder den omskiftelige identiteten åpen. Moren i et av diktene er rammet av ambivalensens uttrykk: «Mama refuses another / drink, mama/ agrees to another drink». Mor-portrettet er innrammet av griseslakting og griseblod mot den glitrende snøen. Morens uslukkelige tørste får dermed et offermotiv av datteren som dikter.

Bruken av snø som språkbilde hos Mort minner meg om den ukrainske-amerikanske poeten Ilya Kaminskys Deaf Republic (anmeldt her i avisen). Også i den boken krysses grensene mellom dikt, drap, vitnefortelling og historisk-politisk drama, og med en snølys letthet.

Innestengt tante

På gjenstandsnivå er det et rødt trekkspill som fremtrer i bokas fargeskala. Det skjer i det muntre diktet «Musica Practica». Utallige timer med trekkspilløvelser gjennom hele oppveksten, med en disiplinsugen og nynnende farsskikkelse i bakgrunnen, setter spor. Heller ikke her er de døde fraværende, og hun som øver eier forresten ikke talent for tangenter.

Slektskapsrelasjoner og valgslektskap er blodsystemet i samlingen, og et stort og burlesk prosadikt er viet Baba Bronya. Tanten er stengt inne på et hemmelig rom i leiligheten og hennes eksistens er ukjent for de levende. Når dikt-jeget er syv år og øver på traumenes trekkspill dukker tante-vesenet uanmeldt opp i stuen. Nevrosen får sitt frie musikalske vræl.

Resultatet er opprørsk lyrikk med stor slagferdighet og kunnskapsrikdom.—  Freddy Fjellheim

Disse minneverdige skikkelsene overstråler en nasjonal tragedie der glemsel, radioaktivt nedfall og vold ødelegger i flere generasjoner. Diktene tilegnet for eksempel Marya Abramovic, vaskekonen, en Singer symaskin og «Ingeborg Bachman in Rome» bringer poesien inn i de ukuelige og markante enkeltmenneskene: «…you still smell of Austria. Your straight hair/ falls like currency in a counting machine…».

I særklasse

Boken avsluttes i Roma med et historisk dikt som tar utgangspunkt i en tyrefekterkamp i Colosseum og en bisonokse – zoobrr – nevnt i de pavelige annaler år 1521, og det ender ved en svømmebasseng der hovedpersonen medbringer bøker av forfattere «no one in the West ever reads». Identitetstemaet får slik en ny omdrening, for poeten bekjenner om den utdødde bisonarten: «I carry my zoobrr inside me».

Valzhyna Morts epigrammatiske geni, formale oppfinnsomhet og lyrisk-musikalske skrivemåte gjør dette til en av de mest inspirerende diktbøkene jeg har lest, og frigjøringskampen i Belarus har fått sin litterære fakkel.